-men fremmøtte i Oslo- fikk ikke nok!

Det var umulig å finne ledig plass på Kulturhuset, i Youngsgate 9 i Oslo i går kveld da Sykepleieforbundet og Legeforeningen sammen inviterte til debatten: «Når er det nok?» Dette var et tema som trakk mye folk. Temanummer redaktør i Sykepleien, Liv Bjørnhaug Johansen sier at de tydelig har truffet et viktig og engasjerende tema blant mange sykepleiere. Foruten sykepleiere og leger, var det flere andre interesserte som møtte frem. dette ble en arena hvor pårørendestemmen også fikk plass!

Sykepleier-svar varsler uro

Sykepleiens rykende ferske temanummer innholder mange og varierte artikler. I forbindelse med denne utgivelsen er det utført en undersøkelse blant 1000 sykepleiere som gir et bilde av en praksis som burde bekymre mange: Seks av ti sykepleiere har gitt livreddende behandling de selv mente ikke ville være ønskelig eller gunstig for pasienten.

Moralsk stress er betegnelsen Marie Aakre bruker om dette gapet mellom egne verdier og den praksisen en føler seg forpliktet til å følge: «Det oppstår når jeg vet hva jeg bør gjøre, men får det ikke til» skriver Marie i sin artikkel Snakk sant om døden.

Teknologiske kjemper og etiske dverger

En av artikkelforfatterne som det ble henvist til flere ganger under debatten var Bjørn Hofmanns artikkel Døden og teknologien. Han stiller spørsmålet: Har vi blitt teknologiske kjemper og etiske dverger? Et betimelig spørsmål når debatten fort kobles til døden på intensiv. De fleste av oss dør ikke her hvor de mest spissfindige diskusjonene om medisinsk tekniske muligheter og utfordrende beslutningsprosesser blir utfordret.

 Tørre å snakke om døden

Hvordan skal vi komme oss ut av denne klemma hvor overskriften er: «Når er det nok?» Bjørnhaug konkluderer selv i sitt forord av temaheftet: Det første vi må gjøre er å tørre å snakke om døden. Dette er samtaler som ikke kan vente til du havner på intensiv avdeling på et sykehus eller innlegges på sykehjemmet. Vi må begynne å snakke om hva vi vil og ikke vil på slutten av livet rundt våre egne kjøkkenbord.

Behov for gode tilbud som Hospice

I debatten ble det fremhevet behovet for gode tilbud og alternativer. Anette Robertsen, anestesilege fra Østfold var tydelig på at gode alternativ savnes for å fylle vakumet som oppstår når behandlingsbegrensning er et faktum. Pårørende Harald Furu var klar i sitt svar fra salen. Han har selv en erfaring med å miste to koner i kreft. Den ene i sykehus med mye uro og bekymring. Hans siste kone døde på Hospice. «Det var så definitivt en annen opplevelse» sa Furu som understreket behovet for å utvikle dette tilbudet til flere.