Vi er kommet til Nord-Sel. Her har vi vært før. Første gang for å sette søkelys på omsorg for alvorlig syke og døende og de som skal leve videre var i 2014. Takket være en dansefestival på Jørundgård ble vi vist vei videre til Ingrid Dokken på Nerøygarden. Det ble et møte som har ført til nære bånd over flere år.

Da vi kom hit første gang var Ingrids mann Hans akkurat kommet hjem fra sykehus – alvorlig syk og merkbart preget av denne. Han døde senere på garden et drøyt halvt år etter – godt støttet av Ingrid, resten av familien og venner. Støtten fra kreftkoordinator Hilde og resten av hjemmesykepleien og fastlegen var viktig for å kunne gjennomføre det som fra Hilde har blitt betegnet som :”….ikke for amatører”. Det er av og til større utfordringer enn andre ganger. Ingrid sto støtt og har senere delt sine erfaringer med bl.a. studenter som tar videreutdanning innen palliativ omsorg på Gjøvik.

Nå er jeg her igjen – på stabburstrammen til Ingrid. Et godt sted å være. Det merkes når Ingrid deler minner og erfaringer på det å stå sammen med Hans og familien, på det å miste og det å måtte være i og møte sorgen og savnet som følger. Stor kjærlighet etterlater også stor sorg.

Til vi sees igjen Ingrid !