Dagens situasjon – Liten reell valgfrihet
Som uhelbredelig kronisk syk er hver situasjon og hvert individ usammenlignbart med det neste. Det udiskutable er at alle har behov for trygghet i hverdagen. Derfor må systemet evne å ta vare på den enkelte, og samtidig ha noenlunde like rammer over hele landet.
Alvorlig syke og døende blir flyttet hyppig mellom hjemmet og flere institusjoner. Dette fører til stor utrygghet og en uverdig situasjon hos mennesker som skal dø – og for dem som skal leve videre etter dem.
Døende trenger smertelindring, trygghet og verdighet. De ønsker å dø med fred – med seg selv og sine. Dessverre hindrer dagens organisering og finansiering av helsevesenet en god og verdig ramme rundt døden.
Hvilke problemer står vi ovenfor?
- Tilbudet avhenger av bosted
- Hvordan du som uhelbredelig kronisk syk behandles avhenger av hvordan kommunen prioriterer tilbudet, hva slags kompetanse ledelsen har og hvilke valg virksomheten tar. Det avhenger også vidt av hvilken kompetanse og rammevilkår de ansatte har og får.
- Nesten ingen får dø hjemme
- Flere tilbringer mer tid hjemme, men det er fortsatt svært få (kun 14%) som dør i sitt eget hjem. Enda færre har en planlagt hjemmedød (under 7% av alle dødsfall). Slik har det vært i over 30 år, selv om man vet utfra internasjonal erfaring at det fleste ønsker å dø hjemme. Dette under den forutsetning at det føles trygt nok.
De fleste dør på sykehjem eller sykehus
- Andelen som dør på sykehjem øker, men først og fremst for gruppen over 80 år og for de som har andre diagnoser enn kreft. Får man ikke dø på sykehjem er det mest sannsynlig at man dør på sykehus. Ingen av alternativene er heldige for folk flest. Presset vil fortsette å øke i årene som kommer, og den økende hyppigheten av innleggelser og bruk av korttidsplasser tyder på at systemet ikke er rustet for det.
- Forflyttingen av syke er hyppigere
- Alvorlig kronisk syke og skrøpelige gamle forflyttes i økende grad mellom hjem, sykehus og korttidsavdelinger på sykehjem. På grunn av manglende tilbud lokalt er det også grunn til å tro at disse pasientgruppene sykehusinnlegges mer enn det som er nødvendig og ønskelig. Kompetansebehovet er stort, og nødvendig tverrfaglig kompetanse mangler mangesteder
Alvorlig syke og døende er allerede en sårbar gruppe, men resultatet av problemene over er at de påføres ytterligere stress og usikkerhet. Belastningen for pårørende og de ansatte som skal representere tjenestetilbudet blir like stor. Samtidig har de syke liten til ingen grad av valgfrihet i spørsmål som angår eget liv når slutten nærmer seg. Hvor og hvordan man ønsker å leve er ikke ønsker som ivaretas av systemet i dag. Trygghet og verdighet får man med medisin, tid og ro og mye omsorg.
Hospice er helhetlig omsorg
Løsningen er å gi et tilbud om hospice til alle som trenger det, enten som døgntilbud, dagtilbud eller hjemmetilbud (ambulerende tjenester). For omsorg for døende er noe
mer enn kun behandling av smerter og symptomer. Det mennesker ønsker når døden nærmer seg er tid, rom og ro som skaper trygghet og verdighet rundt døden. Døende ønsker trygghet for at man får kvalifisert hjelp av kompetente personer. De ønsker fleksibilitet, som sikrer at relevant hjelp gis ut fra skiftende og ulike behov. Og døende må ha forutsigbarhet – både den som skal dø og de nærmeste må vite at hjelpen er der over tid, når de trenger det.
Hospice er for
- Alle alvorlig syke, kronisk syke og døende, uavhengig av alder og diagnose.
Hospice
- Setter pasienten i sentrum og tar utgangspunkt i personens egne verdier, ønsker og prioriteringer.
- Sørger for at pasienten og hans/hennes nærmeste føler seg velkomne.
- Er tilstedeværende for kontakt og støtte gjennom hele sykdomsforløpet.
- Sikrer oppfølging av pasientens nærmeste etter pasientens død.
Hospice i praksis
- Er skapt av tverrfaglig samarbeid, slik at pasientens komplekse situasjon kan bli møtt
- Er et supplement til sykehus og kommunehelsetjeneste
- Samarbeider med andre helsetjenester slik at de sammen kan yte best mulig omsorg for pasienten og han/hennes nærmeste.
Hospice institusjonen
- Er et «hjem utenfor hjemmet».
- Har et tverrfaglig ambulerende team som gir støtte og omsorg til pasienter som vil bo hjemme.
- Har døgnplasser for de som trenger konstant oppfølging. En valgmulighet for de med utfordrende og sammensatte tilstander som ikke ønsker eller trenger sykehus.
- Har dagtilbud for avlastning og støtte. Dette gir pasienter et fellesskap i prosessen hvor en treffer medpasienter i et miljø med tilgang på tverrfaglig kompetanse og hjelp i hverdagen. Dette gjør det også mulig å bo hjemme lenger.
Hvorfor trenger vi hospice?
Hospice er en internasjonalt velprøvd, respektert og anerkjent løsning, som sikrer en verdig død for pasienten og de pårørende. Samtidig avlaster det sykehus og kommunehelsetjenesten.
Bedre og billigere!
- Hospice er bevist lønnsomt av Oslo Economics.
- Når tilbudet er bedre lokalt og der pasienten er, gir det færre liggedøgn på sykehus, som er det dyreste alternativet.
- Hospice tar vare på pårørende, og har dermed en forebyggende effekt på psykiske helseplager hos disse senere.
Friheten
- Gir pasienten en reell mulighet til å velge å bo hjemme.
- Gir også et forsterket tilbud der pasienten velger å være
- Det sikrer personale med spesialkompetanse til å hjelpe døende og de som står dem nær. Det gir rammer med tid, rom og ro som skaper trygghet og verdighet rundt døden.
Gjør hverdagen bedre for alle involvert
- Pasienten får mer selvbestemmelsesrett og flere muligheter
- Pasientens nærmeste har en naturlig plass i pasientens omgivelser, både for nærhet til pasienten og med mulighet for å få egen oppfølgning
- Et sted å gi tilbake: Har godt etablerte nettverk av frivillige
Fyller et hull i systemet
- Diagnosenøytralt: På hospice er alle tilstander velkomne, også psykiske lidelser
- Aldersnøytralt: Både unge og yngre gamle kan føle seg hjemme på hospice.
[1] NOU 2017:16 På liv og død
