Omsorg for døende fortsatt ikke en prioritet for regjeringen
Meld.st.24 Lindrendebehandling og omsorg følges ikke opp i statsbudsjettet
Det var med stor optimisme at Hospiceforum i mai i år mottok meld.st.24 "Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve." Meldingen forankrer at hopsicefilosofien skal ligge til grunn for tjenestene og ønsker større valgfrihet og mangfold. Den åpner for at frivillige, ideelle aktører tar initiativ til å opprette og drifte hospiceenheter og legger opp til å utprøve nye modeller for å oppnå at flere skal ha mulighet til å leve lenger hjemme og også kunne dø der om de ønsker det. Vi fryktet derimot at dette var gode intensjoner og varslet at meldingen måtte følges opp med handling.
Henriette Høyskel, styreleder i Hospiceforum
- Forslag til statsbudsjett viser at vår bekymring var begrunnet. Vi kan ikke se at det er tilkommet nye midler. Allerede eksisterende bevilgninger knyttes opp mot meld.st.24 for å svare ut deler av forslagene som kom frem. Dette opprettholder «mer av det samme» og gir ikke rom for det mangfoldet som skulle føre til valgfrihet for pasientene, sier Henriette Høyskel, styreleder i Hospiceforum Norge
Regjeringens forslag betyr uforutsigbarhet og en videreføring av dagens system
Det kan se ut som den nye søkbare tilskuddet til lindrende enheter, herunder hospice, er fordoblet. Det vi derimot må huske er at disse midlene har kommet til ved å omgjøre øremerkede midler til konkrete prosjekter til søkbare. Den første bevilget i 2019 til Lukas Hospcie i Malvik for et femårig prosjekt. Ved at disse midlene ble gjort søkbare i 2020 mistet Lukas Hospcie sin øremerkede bevilgning og måtte søke om denne. De ble kun tildelt 2/3 av driftsbudsjettet og går en usikker fremtid i møte. Den andre bevilgningen som nå er gjort søkbar er bevilgning til barnehospice i Kristiansand som ble øremerked i revidert nasjonalbudsjett i våres. Det ligger et stor potensiale i disse to prosjektene for å kunne gi oss ny og nødvendig kunnskap. I stedet for å kjøre disse prosjektene ut prosjekttiden opptrer regjeringen uansvarlig ved å gjøre dette til en ad hoc ordning der tiltakene ikke kan planlegge driften for mer enn et år av gangen. Slike tilskuddsordninger fører verken til ny kunnskap eller til å trygge pasienter og pårørende som fremdeles ikke har er fullverdig tilbud. Ved at dagens struktur på helsetjenestene opprettholdes, vil pasienter fortsatt bli utsatt for uverdig transport mellom hjem, sykehus og sykehjem.
Det videreføres 14, 6 millioner kroner til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene søkbart gjennom de regionale kompetansesentrene. Av disse foreslås det at 3 mill. kroner av bevilgningen benyttes til et treårig program for utvikling av ulike modeller for hvordan man kan legge til rette for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livet siste fase.
- Det er positivt at regjeringen anerkjenner at det må tiltak til for at flere skal kunne få sitt ønske om å leve hjemme og også dø i eget hjem. Vi mener at dette best lar seg løse ved at tjenesten organiseres som et forsterket tilbud til hjemmetjenesten. At 3 millioner skal kunne rekke til å utvikle nye modeller er vi veldig skeptiske til. Skal man få til en endring må man tørre å satses, sier Henriette Høyskel.
Del gjerne denne saken på Facebook