#åfullførelivet - de som følger. Intervju med Silje Eikemo

Silje Eikemo er konstituert daglig leder ved Verdighetsenteret, etter mange år som leder av avdeling Helse og omsorg, og har også lang erfaring som sykepleier ved intensivavdeling på sykehus.

- Stiftelsen Verdighetsenteret arbeider for å skape et bedre samfunn som skal sikre sårbare gamle en verdig alderdom. Vi er et nasjonalt kompetansesenter for spredning av kunnskap innen eldreomsorg med spesielt fokus på palliasjon, demens, frivillighet og akuttmedisin. Verdighetsenteret tilbyr etterutdanninger og kurs, jobber med fagutvikling, forskning, rådgivning og veiledning. I min nåværende stilling har jeg ansvaret for Verdighetsenterets totale virksomhet. Verdighetsenteret mottar hovedsakelig midler over statsbudsjettet, så det å påse at vi arbeider i henhold til vårt mandat og at det samsvarer med stiftelsens vedtekter er en viktig del av mitt arbeid, forteller Silje.

Ofte hadde det vært manglende kommunikasjon i forkant, og behandlingsnivå var ikke avklart. Jeg husker spesielt godt en sykehjemsbeboer på 92 år med langtkommen demens og som ble innlagt på grunn av en lungebetennelse. Han døde like etter ankomst på intensiv med masse medisinsk teknisk utstyr på seg, i ukjente omgivelser, med ukjent personale rundt seg og uten at de pårørende hadde rukket å komme frem. Både pasient og pårørende ble her frarøvet en svært verdifull tid sammen med mulighet til å ta farvel. Slike uverdig forhold må vi unngå. Tilsvarende episoder har jeg dessverre erfart flere ganger, og medførte at jeg ble veldig interessert i - og så viktigheten av - prehospital arbeid, sier hun.

Samtidig så Silje at en kunne få til en verdig død på intensiv også, for livet er ikke alltid forutsigbart. På intensiv jobbet de tverrfaglig og var opptatt av å inkludere de pårørende. Men engasjementet for å bedre kompetansen hos ansatte ute i kommunene ble vekket.

- Jeg så hvor viktig det var, for ofte er det mye bedre for de gamle å få behandling og lindring der de er – i kjente omgivelser. Vi må unngå at sårbare gamle blir transportert til og fra sykehus i sine siste dager og timer. Eller enda verre at de dør i ambulansen. Som helsepersonell at det viktig at vi har kunnskap om hvordan vi kan identifisere nær forestående død hos gamle. Gamle har gjerne et mer uspesifikt symptombilde enn yngre, og det krever kompetanse å identifisere dette. De ansatte på sykehjem eller hjemmetjeneste har imidlertid en fordel ift. ansatte på sykehus ved at de kjenner den gamle og kan merke endringer ift. hvordan de er til vanlig, forteller hun.

For Silje er den en viktigste motivasjon i jobben arbeidet med at sårbare gamle skal få en verdig alderdom og en verdig siste levetid. Hun synes også det er inspirerende å se hvordan ansatte på Verdighetsenteret, med ulike bakgrunner, får til å lykkes så godt sammen. - Et nylig eksempel er da vi måtte gjøre undervisningen vår digital på grunn av pandemien. Utdanningene våre er underlagt våre to avdelinger, Frivillighet og kultur og Helse og omsorg. Da jobbet vi mye på tvers av avdelingene for å få til overgangen til det digitale, og det var veldig artig. Jeg blir også motivert av deltagerne våre, som er så dedikerte og vil bringe kunnskapen tilbake til sin arbeidsplass og da vet jeg at det kommer de gamle til gode, sier Silje.

Det å være i forkant, å ha samtaler, kan hindre overbehandling og unødige innleggelser. Det er masse god behandling og lindring som kan gjøres lokalt, forteller Silje.

Verdighetsenteret ønsker å løfte frem temaet verdighet for gamle i den offentlige samtalen. Senteret arrangerer derfor ulike arrangementer.

Verdighetsenterets ansatte har svært ulik arbeidserfaring og varierte utdanninger innen kunst, religion, journalistikk, pedagogikk, økonomi, medisin og sykepleie med ulike spesialiseringer. – Det som binder oss sammen er vårt engasjement og arbeid for å bedre vilkårene for sårbare gamle. Flerfagligheten på senteret ser vi på som svært verdifull, og i tråd med Hospicefilosofien som senteret bygger på, sier Silje.

Etterutdanningene og fagdagene ved Verdighetsenteret retter seg hovedsakelig mot alle som jobber på sykehjem og i hjemmetjenesten, i all hovedsak tverrfaglig helsepersonell og ledere av frivillige i eldreomsorgen. Silje forteller at de som deltar er veldig motiverte, hungrige på kunnskap og takknemlig for faglig påfyll.

Overgangen til digitale kurs har sine fordeler og ulemper. Det er lettere for senteret å nå ut geografisk til flere, og de opplever en økning i antall deltagere. Samtidig beskriver Silje utfordringene med prosedyretrening på etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg. Før pandemien besto 1/3 av utdanningen av praktisk prosedyretrening. På grunn av smittevernstiltakene er det ikke mulig å ha fysiske samlinger, og de har derfor laget prosedyrefilmer slik at deltagerne skal få se hvordan prosedyrene skal utføres. I tillegg oppfordrer de deltagerne til å øve på en kollega med for eksempel innleggelse av perifer venekanyle. Målet at det etter hvert skal være mulig å gjennomføre samlinger med prosedyretrening, når helsepersonell er vaksinerte.

Deltagerne bruker veldig ofte nettverket sitt videre til å dele erfaringer. For eksempel kan det være en ganske ensom jobb å være frivillighetskoordinator, siden de som oftest er eneste person i den stillingen på sin arbeidsplass. Derfor arrangerer Verdighetsenteret årlige treff der de kan dele erfaringer og ideer, og der de kan få faglig påfyll.

- Vi opplever stor etterspørsel etter våre tre etterutdanninger. Senteret har fått økte bevilgninger over statsbudsjettet, og vi er nå i en fase hvor vi øker kapasiteten for å nå ut til enda flere, sier Silje.

Pandemien har preget hverdagen for alle, og for alle som jobber med eldre og beboerne selv har det vært svært krevende.

- Det at de ikke får møte pårørende har for mange vært helt forferdelig. Beboere på sykehjem har begrenset levetid. Dersom de kunne valgt selv så hadde nok mange ønsket å bruke tiden de har igjen med sine nærmeste. Samtidig så er det forståelig at myndighetene har hatt strenge smittevernstiltak på sykehjem. Når det gjelder helsepersonell så har vi fått meldinger om at de er veldig slitne, og at de er redde for å være den som bringer smitte inn på institusjonen. De må holde seg hjemme ved de minste symptomer, teste seg og lederne får mye ekstraarbeid med å sikre tilstrekkelig og forsvarlig bemanning, sier hun.

Verdighetsenteret er opptatt av å spre informasjon og har opprettet en egen seksjon om korona på sine nettsider. Der deler de gjeldende nasjonale retningslinjer, oppdatert kunnskap og eksempler på løsninger fra ulike deler av landet. Her finnes det informasjon om alt fra ideer til frivillige til symptomlindring, vaksinering og annen nyttig kunnskap.

For Silje har det vanskeligste i jobben så langt vært å være en tydelig samfunnsstemme, uten å skape uro.

– Det å håndtere restriksjoner for den enkelte kontra behovet for det kollektivet. Det har vært mange sterke stemmer og det er forståelig. Vi har blant annet bidratt med høringsforslag vedrørende prioritering av helsehjelp. Verdighetsenterets klare budskap har vært at det ikke skal være kronologisk alder og om en er sykehjemsbeboer som er avgjørende for om en blir innlagt på sykehus, men at det foretas individuelle vurderinger basert på kartlegging av grad av skrøpelighet. Det har også vært fint å bidra med å spre kunnskap, sier hun.

Silje forteller at Verdighetsenteret har som mål at de skal bli et ledende nasjonalt kompetansesenter innen sine fagområder.

Hun tror også jobben de gjør kan bidra til å beholde flere ansatte til eldreomsorgen. – Når ansatte føler seg trygge og har kompetanse gir det mindre slitasje i jobben. Jeg tenker det er viktig å kunne få oppdatert kunnskap underveis, og at det finnes lavterskeltilbud. Kompetanseheving må ikke være så omfattende som videreutdanning eller master, avslutter hun.

Hospiceforum Norge ønsker Silje lykke til med det viktige arbeidet videre i Verdighetsenteret.